Kulturløo på Drange
Den største autentiske gardssamlinga i Noreg
Kulturløo på Drange er eit levande kulturminne som gir eit autentesik innblikk i kvardagslivet på ein vestlandsgard frå midten av 1800-talet til midten av 1900-talet. Samlinga av reiskapar og gjenstandar, kombinert med formidlinga av historia bak dei, gjer Kulturløo til ein viktig arena for bevaring og formidling av lokal kulturarv.
Historie og bakgrunn
Garden Drange har ei rik historie som strekkjer seg over fleire generasjonar. Hans Drange var den første bonden på garden og bygde løa i 1898 og våningshuset i 1900. Begge bygningane vart flytta frå eit tidlegare tun lenger oppe ved det som i dag er hovudvegen til Neshamn. Hans var ein allsidig handverkar med ferdigheiter innan snikring, skomaking, bøkring og smedarbeid. I tillegg dreiv han garden og laga mange av reiskapane sjølv. Kona hans, Britanna (1871–1950), stod for matlaging, kinning av smør, ysting av ost, baking, spinning av ull, veving og sying av klede. Dei fleste reiskapane som Hans og Britanna brukte på garden, er framleis bevart i dag.
Magnus og Agnes Drange overtok garden i 1950 og tok vare på dei gamle gjenstandane, sjølv om dei etter kvart vart erstatta av meir moderne utstyr. I 2003 overtok Helge Drange og Kari Grønås garden og starta arbeidet med å bevare og formidle garden si historie.
Kulturløo held tradisjonar i hevd og skapar engasjement for lokalhistorie blant både fastbuande og tilreisande. Museet ligg på garden Drange i Tysnes kommune, og vart opna i 2014 av Helge Drange og Kari Grønås. I den ombygde løa finn ein ei omfattande samling av reiskapar og gjenstandar som vart nytta på garden i perioden 1850–1950.
Samlinga
Kulturløo inneheld ein stor og autentisk samling av reiskapar og gjenstandar som vart brukt på garden frå ca. 1850 til 1950. Samlinga omfattar fleire tusen gjenstandar knytt til jordbruk, matlaging, handsaming av råvarer, tekstilarbeid, fiske, sjøbruk og ulike handverk. Alle fag er representerte i samlinga – frå bøkring til baking, frå hesjing til veving, frå smedarbeid til skomaking. Det som gjer samlinga unik, er at omtrent alt som er i løa, har vore i bruk på garden.
Formidling og aktivitetar
Eit av hovudmåla med Kulturløo er å dele kunnskapen og historia med andre som er interesserte. Helge Drange kjenner historia bak alle gjenstandane i museet og formidlar dette engasjert til besøkande. I underetasjen, kalla "Ondahuset", er det innreia eit festlokale med plass til mellom 25 og 30 personar. Lokalet vert nytta som kafé under arrangement i Kulturløo, men kan òg dekkast om til matservering eller fest.
Kulturløo arrangerer årlege julemarknader, ein tradisjon som starta i 2014. Desse marknadene samlar mange utstillarar som tilbyr handlaga produkt, julebakst og andre varer. I tillegg vert det arrangert aktivitetar for born, som å finne "Fjøsnissen" og mate sauene. I kafeen kan ein nyte gløgg, kaffi, julebrød, peparkaker og lussekattar.
Kulturløo som kulturminne
Kulturløo på Drange er eit levande kulturminne som gir eit autentisk innblikk i livet på ein vestlandsgard i eldre tider. Samlinga av reiskapar og gjenstandar, kombinert med formidlinga av historia bak dei, gjer Kulturløo til ein viktig arena for bevaring og formidling av lokal kulturarv. Gjennom arrangement som julemarknaden og andre aktivitetar held Kulturløo tradisjonar i hevd og skapar engasjement for lokalhistorie blant både fastbuande og tilreisande.
Kulturløo på Drange er meir enn eit museum; det er ein stad der historia vert levande gjennom gjenstandar, forteljingar og aktivitetar. For dei som ønskjer å oppleve norsk kulturarv på nært hald, er eit besøk til Kulturløo ei unik og lærerik oppleving.
Sist oppdatert